”Nå er'n her!”

sportsfisker'n nr. 3 1993

Av Gotfred Holo

Enten en er fiskeinteressert eller ikke - så er det uunngåelig for folk med sommerhytte, eller annen tilknytning til sjøen, å ikke registrere ekkoet som går fra mann til mann, fra hus til hus, fra hytte til hytte og fra bygd til bygd en dag i juni: ”Nå er`n her !!”

Og så er det raske forklaringer om hvem som har hørt hva av hvem, og hva de har sagt bortpå butikken at båter ligger ut i Sandviken, at det er utsolgt for agnsild på Meieriet, at fru Johansen alt har kokt rabarbrasuppa slik at den skal bli skikkelig kald til middagen, at ”den” sto på 6 favner ved Killingholmen og - - - jo, det er ikke tvil. Sjøfiskerenes julekveld er kommet. Makrellen er her.

Og hva er det da som gjør denne sjøens pirat til det vi fiskere av alt venter på om sommeren? For det er da spenning i å fiske på isen eller sitte i en båt å fiske bladhvitting på ”bånnsnøre” eller ”pene” torsker på enhånds fluestang, dorge etter ørret og sei eller rett og slett stå på brygga å fiske torskemiddagen med slukstang også ?Jo, selvfølgelig har alt dette fiske sin sjarm, men for oss med fast tilholdssted ved sjøen om sommeren er det Makreller vi venter på. Kanskje er det fordi den er så lunefull, eller fordi den biter der du minst aner det. En dame fortalte meg en gang at første gang hun var ute i båt for å fiske makrell hadde hun trukket opp 103 stk. Mannen agnet og tok av de første fiskene, men han ble lei av slik heft så senere slang hun ut bare den blanke kroken uten agn og det gikk like bra, fortalte hun. Ja, slik er det nok ofte, og heller ikke ser det ut at krokene, bokstavelig talt, behøver å være blanke. Knut bruker like gjerne sorte meitekroker - og han får da fisk han også ! Andre ganger kan du sitte med fin, ny agnsild, men ikke få napp ! Ja, nå er det jo ikke slik med makreller som f.eks. med hvittingen, at har du først fått et stim under båten kan du bare sitte der å fiske. Makrellen flytter jo stadig på seg, natt og dag, i full fart, så lenge den lever . Ja, for hvis den ikke var i full fart ville den dø av mangel på surstoff. Så selv om den biter villig i timevis er det stadig stim på vandring du fisker på, og da kan det være mange av dem !

Om vinteren tærer makrellen på fettet og det den får i seg av næring nå går med til å produsere rogn og melke. Vårmakrellen er derfor på intens jakt etter mat, og er derfor relativt lett å få f.eks. på dorg eller snøre. Gytingen foregår i juni, men makrellen er meget nøye på gyteforholdene. Bl.a. må vannets saltgehalt og temperatur være nøyaktig slik den selv vil ha det. Det må f.eks. ikke være for mye ferskvann inne i fjorden, da vil eggene synke. Og dette vet makrellen, og den trekker da lenger utover for eksempel ut i Oslofjorden for å gyte. På den annen side må vanntemperaturen være mellom 12 og 14 gr. C. Og dette forklarer jo da hvorfor gytingen foregår i overflatevannet som solen har varmet opp. Og dette forklarer jo da igjen hvorfor makrellen i denne tiden bare finnes på en bestemt dybde i det øverste vannlaget. Det hender jo at kraftig fralandsvind ofte kan feie det varme overflatevannet utover slik at kaldere vann kommer opp. Dette kan jo da forklare hvorfor vi ikke finner makrellen på den samme dybden i dag som i går.

Etter gytingen finner vi makrellen mer spredt i sjøen. Helt inne ved brygga, eller også på bunnsnøre. Den som fortsetter dorgingen utover sommeren vet det er makrell å få langt utover høsten. Men vi vet også at vi på bunnsnøre kan få slengere. Og dette fiske fortsetter jo til isen legger seg og enda lenger. For vi vet jo at slengere av makrell er fornøyd med næringstilgangen inne i fjordarmene og oppholder seg der hele vinteren mens andre søker ut dit hvor sild- og brislingstimene er.
Vi husker vel TV-reportasjen fra Bamblefjorden for 3-4 år siden hvor det var virkelig ”blodbad” på isen av de mange hundre makreller som daglig ble dratt opp der.

Selv om ingen ting er som det var ”føritia”, så skjer det nok også i år igjen. I slutten av mai - begynnelsen av juni - kommer de første meldingene fra Arendal, så fra Stavern og etter hvert lengre innover. Men det ”koker” ikke lenger ute i fjordgapet slik det gjorde for 50 år siden. Og vi som opplevde det har noe rikt å tenke tilbake på. Det største stimet jeg har sett var en gang på slutten av 1950-årene. Alf Jørgensen og jeg hadde ligget utenfor Killingholmen og fisket. Vi skulle over til Smørstein og kjørte Limovnsundet (mellom Gåserumpa og Kommersøya) da vi virkelig møtte makrellen i det trange sundet. Plutselig spratt og ”kokte” det rundt oss av hundretusener av makrell som alle ville gjennom det smale sundet samtidig. Det smalt i båten som om noen kastet stein på den eller slo med stokker. Jeg hadde slukstangen liggende og fikk fisk på hvert eneste sleng, men vi var mer opptatt av opplevelsen enn av fiskingen.

Nå er det forskjellige måter å fiske makrell på og hver har sin egen teknikk og mening og det jeg skriver er derfor hvordan jeg fisker og hva jeg mener. Det måtte jo da være fint om andre kunne fortelle litt om sine ”hemmeligheter” også. Men en ting er vi sikkert enige om - og det er at det mest sosiale makrellfiske er når det er flere i båten og mange båter ligger rundt hverandre. Da fisker en med agnesnøre og brukere øynene godt over til de andre båtene. Om det er en som trekker er det viktig å telle hvor mange favner snøre han trekker opp. Da regulerer vi fort snøret vårt til samme dybde. Nytter det enda ikke må vi begynne å tenke på om kanskje ikke silda vår er like god som naboens. Så er det størrelsen på krokene, og skal vi ”fintenke” er det om ikke snøret kan være for tykt.
Lengden på fortommen, se på agna om Han ”lusebiter”. Ja, det er så mangt å ta seg til om en ligger å venter på nappet. Det stimet som nettopp besøkte nabobåten er for lengst langt av gårde så du behøver ikke å flytte deg ti meter nærmere. Det er ikke plassen, men fiskeren, dybden, agna og alt det der som teller. Har du forresten tenkt over noen gang hvilke voldsomme mengder det må være nede i dypet når en mengde båter er i aktivitet, fisker på forskjellige dybder og alle får fisk. Tenk om det hadde vært måker i stedet for makrell som hadde vært i slike mengder. Da hadde det vært mørkt som natta.

Det er moro å ligge med agnesnøre, men her på våre kanter er nok ikke dette fisket noe særlig i gang før ved St. Hanstider. Jo, det er moro, men jeg trives godt med et par dorgesnører ute også. Noen ganger bruker jeg ”Makrell-skjener” og noen ganger gummimark. Det siste kanskje mest når jeg dorger etter seien. Før kunne jeg ha 5-6 skjener på hvert snøre, men nå bruker jeg bare et par. Det blir mindre kluss da, for Han tar som oftest den bakerste- om jeg ikke kommer inn i et stim da. Skjener og mark har jeg hengende i fortommer av ulik lengde, 30-50 cm. Fisket tar, for de ivrigste, til i grålysningen og fortsetter utover til solen begynner å varme.
Da kan det raskt være slutt på bittet - og takk for det - for da kan en få kommet seg hjem til en liten lur. Og så våkne til frokost sammen med de andre. Til en felles frokost og så kanskje få hjelp til å ordne opp med fisken. Men nå må ingen tro at dorging etter makrell bare hører morgenfuglene til. Slengere kan du få hele dagen, men et ”sikkert” fiske er det når det går mot solnedgang, og det er jo straks mer behagelig for de fleste.
Og når du så kommer hjem utpå kvelden, har rensket fisken og fått den dit den skal være - da tar du å fileterer den feiteste, salter den godt og legger den i kjøleskapet. Om morgenen, før frokost, varmrøyker du den i ”ABU-røyken” - og har et fantastisk frokostpålegg. Hele røykeprosessen tar bare 10 minutter. Kanskje du vil prøve deg på makrellen i år? Husk bare på at den kan være ”lunete”. Jeg husker vi en kveld hadde dorget fjorden rundt i flere timer uten nevneverdig utbytte. Vel tilbake på brygga med fortøyd båt prøver jeg et sleng med kasteslukstanga - og der sitter`n. På kort tid ligger det en anselig haug på brygga. Så en behøver ikke nødvendigvis reise ut med båt eller dra langt av gårde for å få denne fisken. Den som skal fiske fra land kan få fine tips om bra fiskeplasser f.eks. i Holmestrandsfjorden eller Sandebukta. Prøv deg på ”Huseodden” like før du kommer til Smørstein eller tvers over fjorden fra ”Kalkbruddet”på Bekkestranda, fra odden utenfor campingplassen på Berger, fra brygga på Berger eller Krok. Inne i Holmestrand samles hundrevis av fiskere med teleskopstenger og sitter på bryggene rundt hele byen og trekker tusenvis med makrell til bestemte tider hver sommer. Eller - - - ,ja, nær sagt over alt hvor du kan komme til langs ytre Drammensfjord eller Holmestrandsfjorden fra St. Hans har du gode sjanser til en makrellmiddag.
Fiskeplasser er det nok av og bruk en blank sildesluk, f.eks. Stingsild, Jensen sluk eller lignende og et relativt tynt snøre. God tur, men vent ikke for lenge når du hører at: ”Nå er`n her!”

Tilbake