Jeg er meget fersk når det gjelder fiske. Første gang jeg fisket i ferskvann var på fjellet høsten 1999. Før dette hadde jeg jo fisket noe i saltvann med agnsnøre fra båt i oppveksten. Etter denne høstturen med kompiser i 99 ble det til at jeg kjøpte min første haspelstang på salg hos Hauk Sport i mars 2000.
På den neste gutteturen hadde en av oss børstet støv av fluestanga han hadde benyttet flittig i ungdommen. Denne metoden å fiske på fascinerte meg såpass at jeg fikk lånt meg en stang når jeg kom hjem, for å prøve ytterligere. Det var en gammel utrangert og nærmest ubrukelig sådan i glassfiber, klasse 7-8. Tørrtreningen hjemme i hagen i Solbergelva resulterte i et utall turer både i takrenner og diverse buskas for å løsne bomullsdotten ytterst på fortommen. Fluekastingen fremstod for meg på dette tidspunktet som en kunst. Til tross for denne motgangen var jeg fast bestemt på å lære meg å mestre kastingen.
Biblioteket ble avlagt et besøk og hyllemeteren med litteraturen om fluekasting og fluefiske skulle nå tilbringe den neste måneden hjemme hos meg. Kort tid etter ble sparegrisen plyndret og nymotens stang kjøpt inn i juli 2000. Snakk om forskjell! Turene i takrenna og buskaset ble redusert med i over 50%. Det var nå på tide å praktisere i vann og bomullsdotten ble med en viss frykt byttet ut med krok.
Med fellesfiskekortet samt kart over Finnemarka i sekken dro jeg på oppdagelsesferd innover skauen. De første turene resulterte faktisk i fisk over minstemålet. Det toppet seg imidlertid da jeg landet en ørret på drøye halvkiloen en dag i august. Jeg var i ferd med å bli hekta! Den regntunge høsten ble stort sett tilbrakt under leselampa med det jeg kom over av fluefiskelitteratur. Jeg tørstet etter kunnskaper om emnet.
Litteraturen gjorde sitt til å påkalle nysgjerrigheten for fluebinding for å utvikle hobbyen videre. Jeg var da på utkikk etter et bindekurs for å bli introdusert for dette.
Helt tilfeldig kom jeg over en annonse i DT i november om fluebinderkurs / demo på Sølfastøya. Det viste seg imidlertid at kunngjøringen var feil og at jeg var for sent ute. Jeg må legge til at det var relativt vanskelig å få kontakt med foreningen på dette tidspunktet i fjor. Det måtte over en times detektivarbeid til før jeg fikk representanter i tale. Det har blitt veldig mye bedre nå med informative sider på Internett.
Det tidligere omtalte detektivarbeidet resulterte i en telefonsamtale med fluegruppas leder Frank Pedersen. Han anbefalte meg å ta en tur på juleavslutningen for å se på lysbilder fra året som hadde gått.
Jeg må innrømme at jeg veide for og imot en liten stund. Det var jo ingen kjente der! Nysgjerrigheten ble heldigvis større enn ”frykten” så jeg troppet opp på juleavslutningen. Her fikk jeg med meg flere interessante og fine lysbildeserier. Sammen med flere imøtekommende mennesker gjorde dette sitt til at jeg også var å finne på første medlemskveld 4. januar 2001, klar til å melde meg inn i fluegruppa.
Dette har jeg ikke angret på!
For meg ble det nærmest et ”must” å delta på torsdagskveldene. Både for å bli bedre kjent med gruppas medlemmer og i frykt for å gå glipp av viktig info. Jeg har lært utrolig mye på teorisiden av temakveldene og er nå i gang med å prøve dette ut i praksis. Flere av foredragene som ble avholdt i første halvdel av 2001 var for mitt vedkommende meget interessante.
Til slutt må jeg få lov til å gi honnør til de som frekventerer huset på torsdagene. Dere har vært lette å komme i kontakt med, og jeg er imponert over måten dere deler kunnskaper og erfaringer med hverandre!
Alt i alt er det et meget sosialt og fint miljø i Invicta. Gruppa styres etter min mening også glimrende. Flott opplegg med turer, kurs og andre arrangementer.
Takk for at jeg har blitt tatt så godt imot! Jeg gleder meg til å bli enda kjent med flere av dere og ser fram imot fortsettelsen.
Fluefiskingen har for min del akkurat begynt!
Morten Aasgaard