Av: Pål Andersen
Mønsterbeskrivelse:
Krok nr. 6-10, 3-10 x long shank.
Kropp: Hjort kroppshår i ønskede farger (3 seksjoner) spinnes på hele
krokskaftets lengde, trimmes til ønsket form.
Sort sensurstrek: Vannfast tusj.
Farge på filter: Leppestift, rosa eller rød (dyp rød), ikke vannfast.
La imitasjonen ligge i et fullt askebeger over natta. Dette for å få den rette "odeur"
Våren 1992 var det tre stykker av oss, som i
anfall av tidlig fiskefeber, fant ut at vi skulle dra til HØKENSÅS i SVERIGE å
fiske REGNBUEØRRET. (Type pellets-spisende).
Da sesongen for dette fiske starter tidlig, var det en fin unnskyldning for å
tjuvstarte årets fiskesesong. Etter å ha fisket nesten en hel dag uten å få noe,
begynte vi å bli temmelig desperate, for fisken hoppet rundt oss hele tiden.
Den ene kompisen og jeg ble stående på en odde ut i vannet, hvor
vi kunne studere fisken.
Etter en lengre diskusjon om videre taktikk, kom jeg til å se ned på vannet hvor
det kom en sigarettsneip flytende, sneipen hadde ikke vært lenge i mitt synsfelt
før vannflaten eksploderte i kaskader av vann, og sneipen ?, ja den var borte
!!!
Uten et ord kastet vi oss i bilen og kjørte til campinghytten hvor vi hadde
bindeutstyret.
Kameraten foreslo å binde en sneip på krokskaftet, men da ble jeg kvalm og sa at
"det blir ikke aktuelt"; men vi kan heller prøve å binde en farge og
størrelsemessig riktig imitasjon", sa jeg, da ble kameraten kvalm.
Men som sagt så gjort, vi kom fram til en imitasjon vi var fornøyd med, så da
gjensto bare utprøvingen. Etter en kort og vill ferd fra hytta til vannet, sto
vi atter igjen på den odden hvor vi så fisk som tok sneip tidligere. Med
skjelvende fingre (klisjé) ble imitasjonen (sneipen) knytt på fortommen, og
kastet ut i vannet (det er jo som kjent der fisken holder til). Flua ble
liggende en liten evighet (klisjé) uten at noe skjedde.
Da sa kompisen: "prøv å fisk den med bevegelse", jeg snudde meg å kikket
undrende på ham mens jeg tenkte: "en sneip svømmer jo ikke bortover vannflaten
??!", men jeg kan jo prøve. Jeg hadde ikke tatt mange dragene i snøret før (ja
hva tror dere skjedde?) jeg skjønte at det å fiske en sneip med bevegelse, bare
var tull (jeg er jo imitasjons-fluefisker).
Da kom gjennombruddet vi hadde ventet på, kameraten, som akkurat var ferdig med
en røyk, knipset sneipen ut i vannet. Sneipen hadde nesten ikke rukket å treffe
vannet før det kom en stor plog og det papirbekledde filteret forsvant med et
sug. Jeg var raskt ute med å få snøret i lufta, og plasserte flua med kirurgisk
presisjon rett i vaket, 2 sekunder, pang ! fisken kroket seg selv og raste ut
(ca. 2.5 meter). Mer orket ikke den fisken, det hele var over på et 1/2 minutt.
Vekt 2,8 Kg !!! Kroken ble raskt løsnet slik at fisken kunne settes ut igjen.
Men slik skulle det ikke gå, nei da, min ellers vettuge kompis fant ut at han
ville ha dette stygge, firkantede uhyret uten hale, med blasse farger, og med en
haka som hadde fått en 10 Kg`s hannlaks i OKTOBER til å gremmes, til middag!!!!
For meg kunne´n godt ri til MOSS på uhyret, så jeg lot`n få`n, sammen med en hel
masse formaninger om at han måtte gjøre opp fisken selv, og at jeg fraba meg all
videre kontakt av 3. grad med øyeblikkelig virkning.
Ut på kvelden da kompis skulle sløye beistet, kom overraskelsen. Det viste seg
nemlig at uhyret var så firkantet pga. forstoppelse, og kan dere gjette hvorfor
? akkurat ! fisken hadde hele 5 sigarettsneiper i endetarmen.
Da kom vendepunktet i min fiskervenns liv, og han uttalte seg noe i denne
retningen: "ikke faen om jeg noen gang har tenkt å sette tenna i en sprengfora,
sigarettspisende fjøsfisk fra SVERIGE så lenge jeg lever" sitat slutt.
Dagen etter var det ytterlige 4 fisker som lot seg lure av "sneipen".
Da vi påfallende kveld satt og koste oss med en liten kne....... , eh rødbrus,
sa min kamerat: "etter å ha sett hvor effektiv denna sneipen er, så kan man jo
trygt kalle den HØKENSÅS SPECIAL", dermed var flua døpt (klisjé).
Ps for ekstra effektivitet kan flua presenteres med et spesialkast, slik at
imitasjonen roterer rundt sin egen akse fremover i horisontalplanet (merk: dette
for å imitere en sneip som blir knipset i en bue ut fra eieren). Da dette kast
kan falle noe vanskelig, vil jeg foreslå et standard kast.
Imitasjonen er utstyrt med en svart sensurstrek der sigarettmerket vanligvis
står. Dette for ikke å komme i klammeri med tobakksrådet når det gjelder ulovlig
reklame. Dessuten ville det vært litt ødeleggende at fisken ble påvirket av
reklamen og favoriserte enkelte sigarettmerker fremfor andre.
Fluen er gitt en litt bulkete og ujevn overflate med vilje, dette for å imitere
at den har blitt holdt mellom menneskefingre.
Den rosa leppestiften er til for å øke imitasjonens attraksjonsverdi (femmè
fatale), så her gjelder det for fluebinderen å ha et tungt sminket hunnkjønn i
nærleiken. Det blir helt klart ikke det samme med en mann (les,: fløyelsmyke
sensuelle lepper). Man kan jo selvfølgelig gni kosmetikken rett på imitasjonen,
men det fungerer også erfaringsmessig heller dårlig. Er man hunnkjønn selv, ja
så er det problemet løst.
Sist, men ikke minst, er det viktig at luktesansen til den superintelligente
SVENSKE Regnbueørreten blir tatt hensyn til. Så derfor, legg imitasjonen i et
velfylt askebeger over natta. Husk, gni aska godt inn.
PÅL ANDERSEN