|
Drammens
Sportsfiskere - Dramstadbukta
Saken om Dramstadbukta kom som en gedigen
overraskelse på alle da SFT omgjorde fylkesmannens vedtak om å nekte
dumping, og ga klarsignal til Drammens Skipsreparasjon til å dumpe
70.000 m3 forurenset mudringsmasse fra Fredrikstad desember
2004.
Vi hadde vært noe inne i bilde mens fylkesmannen behandlet saken, men hadde
nok et berettiget håp som alle andre at SFT ikke ville omgjøre
fylkesmannens vedtak.
Etter en første famlende fase, hvor vi
bl.a. laget et protestskriv som ble sent på e-post til daværende
miljøvernminister Hareide (det ble sendt ca. 15.000 bare fra våre
websider) ble det ble dannet en arbeidsgruppe bestående av
styret (Rolf Nyborg, Ole-Jørgen Myrvang, Knut Kristoffersen og Borgar
Pedersen) + Petter Øijord og Tor Andreassen. Allerede på første møtet
klarte Petter Øijord med sin enorme viten uten nevneverdig motstand å få oss til å rette
blikket på den pågående senkingen av Svelvikterskelen, og hvilke
konsekvenser dette ville medføre for fjorden. Vår strategi var den gang,
og er fortsatt at klarer vi å få frem at det ikke er foretatt nødvendige
undersøkelser som bl.a. omfatter en konsekvensutredning så ville det
ikke bli masser igjen til å kunne dekke massene fra Fredrikstad med 1 m
rene masser.
Vi mente at alle tilgjengelige rene masser måtte brukes til å dekke
gamle synder som "ALLE" vet finnes over alt i fjorden, også på dypvannet. Vi har hele
tiden fokusert på at saksbehandlingen av tillatelsen til senking av
Svelvikterskelen har vært mangelfull, da det ikke er foretatt noen
konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven for å få belyst hva vil
skje med dypvannet når terskelen blir senket.
Vi ble selvsagt avvist av fylkesmannens
miljøvernavdeling og SFT, som
henviste til at det var foretatt undersøkelser av NIVA, men det er aldri
blitt gjennomført en konsekvensutredning som vi hele tiden har fokusert
på.
For de som ikke kjenner forskjellen mellom en konsekvensanalyse og
konsekvensutredning, kan dette enkelt beskrives slik: I en analyse
stiller du selv alle spørsmålene og gir svar på de spørsmål du selv har
stilt, mens i en utredning er det andre som stiller spørsmålene, og du
må finne svarene. Dette er en helt vesentlig forskjell, da alle
høringspartenes spørsmål må besvares i en utredning.
Vi er sikre på at vår strategi med å spille på lag med kommunene, og
vårt eget syn vedrørende manglende konsekvensutredning for senking av
Svelvikterskelen har medført at vi til slutt har blitt oppfattet meget seriøse,
ikke minst når vi gikk til det skritt å innhente pristilbud fra NIVA på
en konsekvensutredning. Vårt arbeid sammen med all støyen som saken
fikk med bl.a. folkemøte på Klokkarstua, trusselen om blokade av sundet,
og avisoppslag om Drammensfjordens venner med kanonene osv, har gitt alle de
utsettelsene som saken har fått, og nå til slutt at departementet har
stoppet alt inntil videre.
Etter folkemøtet på Klokkarstua, hvor SFT
i en viss grad fikk motbør fra NIVA, som påpekte at vår argumentasjon
hadde noe for seg, og at det nok var stor sannsynlighet for at våre
antagelser om reetablering av bunnfauna på steder i fjorden som hadde
vært døde ville kunne skje, har vi blitt oppfattet som en
aktører som hadde god kompetanse. Det eneste vi egentlig
har manglet er at pressen har villet ta opp de innspill vi har kommet
med. Der har vi nok for liten kompetanse eller gjennomslagskraft. Vi
har kanskje vært for "seriøse" og brukt alt for få store ord
og bokstaver ved våre henvendelser. Det viste vel den pressemeldingen vi
sendte ut om truende miljøkatastrofe i Drammensfjorden. Det er først
etter dette presseoppslaget vi er blitt tatt på alvor, og hvor lokalpressen har gjengitt våre
pressemeldinger, og brukt disse aktivt, blant annet i en lederartikler.
Vi har flere ganger undret oss over manglende oppbakking fra NJFF, både sentralt og lokalt, og
vi har følt at NJFF ikke helt har spilt på lag med oss. Her har NJFF et
stort forbedrings potensial. Det er ute i de lokale foreningene
kompetansen om sitt eget område sitter, og NJFF bør alltid knytte
høringsuttaleleser om saker opp mot lokalforeningene i områdene, og lyttet
godt til hva disse har å si. Dette er svært viktig, ikke minst med tanke
på å få foreninger som er aktive i sine lokalmiljøer.
Det er med
en viss stolthet og ikke minst anerkjennelse for vårt arbeid vi så ser
at NJFF endelig har fått øynene opp for hva vi har
oppnådd så langt, og hvilket arbeid vi har lagt ned i denne saken.
Ja hva har vi oppnådd? Jo det er enkelt å svare på, og det er også med en viss stolthet vi konstaterer
at våre argumentasjoner og påstander blir tatt på alvor. I rask
rekkefølge kan vi nevne følgende:
-
Blitt en forening med stor kompetanse
i miljøspørsmål, og som blir sett på som svært seriøs av myndighetene.
Vi er også sikre på at vi vil for all fremtid bli en høringspartner
i viktig miljøsaker i Drammensregionen.
-
Fått SFT til å bevilge penger til
undersøkelser av dypvannet i Drammensfjorden, og deltatt i
undersøkelsene som ble gjennomført av NIVA.
-
Fått Fylkesmannens miljøvernavdeling
til å innrømme at den tiltaksplanen de har utarbeidet, og som nå er
ute på høring, i beste fall er en delplan, da den kun omfatter små
områder i Drammensfjorden, og ikke omfatter hele fjorden som et
økosystem.
-
Fått innpass i både politisk som
faglig miljø ved miljøvernministerens kontor.
-
Fått full aksept fra NJFF's
lokalavdeling til å representere og gi lokalavdelingens høringssvar
til tiltaksplanen.
-
Fått NJFF sentralt til å starte en omtale
om vårt
arbeid i lengre artikkel i Jakt og fiske.
Vi som har jobbet med denne saken må bare
beundre og applaudere den kompetanse og stå på vilje Petter Øijord og
Borgar Pedersen har utvist i denne saken. Petter med sin viten, og
Borgar med sin skrive og formuleringskløkt, uten disse ildsjelene hadde
vi aldri nådd så langt som vi har.
Vi vil på det sterkeste oppfordre alle
til å lese gjennom de brev og svarbrev vi har skrevet og mottatt. Siste
ord er slett ikke sagt i denne saken, det viser utkastet brev til
Fylkesmannen, Miljøverndepartementet og SFT av 21. 01. 06. Vi vil stå på
og argumentere og stille kritiske spørsmål og spør hvorfor de ikke gir oss de svar vi
etterlyser hele veien ut.
Vi vil stå på til tiltaksplanen omfatter hele
Drammensfjordens økosystem, og ikke bare noen små, men særs viktige områder her og der.
Klarer vi ikke å løse hele fjorden sitt økosystem, klarer vi ikke å
ordne forholdene i Gilhusbukta, Drammenselvas søndre utløp (Strømsø
siden) osv.
Alle omtalte
områder i tiltaksplanen kan utbedres med "relativt små bevilgninger", og ikke
minst disse områdene kan nåes med lett og forholdsvis billig utstyr når som
helst, og er ikke så avhengige av tilgjenglige rene masser som områdene
på dypvannet.
Områdene på dypvannet er betydelig vanskeligere
å gjøre noe med den dagen det ikke finnes tilgjengelige rene masser, og
vi mener at det enorme sløseriet som foregår ved at rene masser
dumpes hver eneste dag, og mange ganger til dagen i Dramstadbukta, må
stanses inntil de undersøkelsene vi har etterlyst i lang lang tid blir
gjennomført. Dette for at de resterende rene masser kan brukes
på områder på dypvannet som er svært forurenset, og hvor det med meget stor sannsynlighet nå vil bli
reetablering av bunnfauna som vil få store følger for hele næringskjeden
i fjorden.
Tenk
på hva det vil koste av penger, om en finner ut i ettertid at dette må
vi gjøre, men nå har vi ikke tilgang på rene masser!!!!!!!
Dette har vi påpekt ovenfor SFT, Fylkesmannens miljøvernavdeling og
Miljøverndepartementet, men foreløpig har vi talt for døve ører. Det
gjorde vi også i hovedsaken til å begynne med, så vi får håpe at det
reageres mens det enda finnes noe rene masser igjen.
Tor Andreassen
Tilbake |
