Besøk på Langøya

Besøk på Langøya 11. September.

Det var syv spente representanter fra DS som ankom Holmestrand for å bli fraktet til Langøya. Vi var invitert av NOAH, for å få et innblikk i hvordan miljøavfall blir håndtert.

Vi ble møtt av administrerende direktør Carl Hartmann på kaien i Holmestrand, og etter en kort presentasjon bar det i båt ut til Langøya, hvor vi tatt i mot av driftssjef Morten Hallan.

Vel fremme fikk vi først en kort innføring i hvordan driften foregår, og hvordan de også bruker de fysiske lovene til å sikre seg at ikke avfallet lekker ut i fjorden.  Det er uhyre strenge krav til driften på Langøya, og ikke minst til utslipps tillatelser som SFT har stilt til anlegget. Av de tillatelsene til utslipp NOAH har, viser alle målinger at anlegget slipper ut mellom 0 og 50 % av det de har tillatelser til. Nitrogen hadde høyest utslipps prosent med ca 60 % av tillatt mengde, mens tungmetaller og tjære nivåene var mellom 0 og 10 % av tillat mengde. Giftstoffer som PCB og TBT hadde 0 % utslipp etter behandling. Det må vi bare konstatere er meget bra. Carl Hartmann gav oss en grei innføring i et innfløkt arbeid, og vi stilte mange spørsmål omkring driften og håndteringen av avfallet.

Vi ville selvsagt også vite hvordan NOAH så på det arbeidet de som entreprenør utfører på NCC tomta i Lier. NOAH er den utførende part av opprensing av gift på Lierstranda. Dette arbeidet er første steg på veien før byggingen av ”Fjordbyen” kan starte. Arbeidet har så langt gått helt etter planen, og landdelen ventes å være ferdig i løpet av året. Hele prosjektet er viktig for NOAH, også med tanke på fremtidig drift av Langøya. De trenger å bli kvitt inntil 8 mill. tonn kalkstein, som de håper skal kunne brukes langs Lierstranda.

Dette er et av de punktene som vannmiljøutvalget har gitt sin betingende støtte til, da det vil kunne gjenskape gruntvanns områder og oppvekstområder for fiske, samtidig som en fremtidig arrondering og oppbygging av kanalsystemer vil kunne gjenopprette en ferskvannskorridor mellom Drammenselva og Lierelva.

Etter en matbit, fikk vi en omvisning på den sørlige delen av anlegget, hvor en er i full gang med å klargjøre også denne delen av øya for deponi. Det er her de enorme mengdene av kalkstein skal tas ut og føres opp til Lierstranda. Morten Hallan fortalte om denne delen av driften, og opplyste at det daglig gikk en lekter med ca. 2000 tonn kalkstein til Drammen. Det var ønskelig at dette kunne økes til 8 – 10.000 tonn daglig, men det var ikke muligheter for det nå. De massene som nå skipes skal brukes til bla. oppfylling i Gilhusbukta, og som motfylling i sjøen. (etablering av nye gruntvanns områder – geotekniske løsninger, motfyllinger, for å kunne bygge større bygg på land og utfylte områder) 

Det er utsprengt ned til 45 meter under havnivå, men de ønsker å utvide dette til ca 60 – 80 meter under havnivå. Vannspeilet i deponigropa ligger i dag ca 30 meter under havnivå, og består alt vesentlig av regnvann. Da fjellmassene på denne delen av øya har større sprøhet, vil deponiet bli avsluttet ca 10 meter under havnivå, for å forsikre seg om at trykket er større utenfor og inn mot deponiet enn motsatt. Dermed hindrer en lekkasjer til sjø. De planene som viser øya etter at NOAH har avsluttet sitt deponi, viser en flott lagune over dette deponiområdet.

Etter et par timer var vi vel fornøyde og vi ble skysset til Holmestrand igjen med grei beskjed om at vi var velkomne tilbake når vi ønsket. Vi takker NOAH og Carl Hartmann for flott mottagelse og gjennomgang og håpet at han kanskje kan seg tid til å besøke oss på klubbhuset sammen med Gjelsten, for å fortelle om utviklingen av prosjektet. 

Tor Andreassen