Bjørn Rune Gjelsten   

Et besøk utenom det vanlige må vi nok si vi hadde 30.januar, og vi fikk et foredrag av en entusiastisk laksefisker, idrettsmann  og foretningsmann.

Gjelsten betrakter Laksefiske som livsstil og lidenskap, som begynte som 6 åring, og som i 2007 passerte 6000 kg, alle fangster nøyaktig bokført med alle vitale data som luft- og vanntemperatur, dato, klokkeslett, vekt, lengde og redskap.

Laksefisket er å oppleve helheten som Gjelsten beskriver som å bli kjent med hølen, finne rette ”Bjørn” flue, og håpe på tilslaget. Det er det viktigste.
Da blir landingen av fisk bare sjarmøretappen.

Dette er vel noe de fleste fiskere kjenner seg igjen på, enten det dreier seg om laks eller ørret. Gjelsten har fisket i mange elver, både i Canada, Island og i Norge, og har hatt tilslag i 30 elver, men hans favoritt elver er Orkla, Målselvfossen og Sautso i Alta elva.

Gjelsten har i flere år jobbet med forvaltning av laks, bla. I forbindelse med deltagelse oppkjøp av fangstrettigheter til kilenotbruk i Trondheimsfjorden og Malangen. Laksen er truet på mange fronter, lakselus, kilenot, krokgarn, oppdrettsanlegg, generell forurensning, temperaturstigning i havet på oppvekstområder og ulovlig fiske. Dette medfører at vi får reduserte sesonger for elvefiske, kvotereguleringer, spesifisering av utstyr og endringer i holdninger som fang og slipp.
Videre har vi alle problemene som spredning av gyro, beskatning og uro i gyteområdene og reguleringer – vassdragsutbygginger medfører. 

Han viste til de tiltakene som er gjort i Målselv, hvor det er gjennomført tiltak med informasjon, skilting, etablert flere ”vaskeplasser” laksetrappvedlikehold, oppkjøp av kilenotfangst (1500 kg i 2007, 3000kg i 2008 og 4000 kg i 2009) og overvåkning – merking av fisk.
Formålet med all forvaltning er og må være å øke antall gytebestandig laks, slik at villaksstammen blir robust. Vi har fortsatt en lang vei å gå, og vi som er laksefiskere må være med å ta i et tak. Spesielt nevnte han at fang og slipp som med hell har vært gjennomført i Sautso viser seg å ha god effekt på å vedlikeholde gytebestanden. Det viser alle rapporter og målinger fra Sautso.

Til slutt fikk vi en gjennomgang av planene til Gjelsten Holding på Lierstranda, og de oppryddingstiltakene som er gjort, og som er planlagt på de områdene de nå disponerer. Oppryddingen på landsiden på NCC tomta er nå ferdig, og her er 85.000 tonn forurenset masse fraktet til Langøya for deponering. Hele området var betydelig mer forurenset en de antok, og det ble funnet tønner inneholdende gift nedgrad, og rør som fraktet giftstoffer direkte til sjø.

De har også gjennomført et mindre pilotprosjekt for sjødelen, og planene for opprenskning der er oversendt SFT for godkjenning. Bukta er betydelig mer forurenset en antatt, og det vil koste stor beløp å gjennomføre oppryddingen. Planene vil bli gjennomført om Gjelsten Holding får tillatelse til utfylling og bruk av bukta. Det må til om det skal være bedriftsøkonomisk forsvarlig.

Det offentlige er ikke villige til å gjøre de nødvendige investeringene som må til for å rydde opp, det viser bevilgningene som blir gitt over statsbudsjettet. Skal vi få ryddet områdene må vi tillate og gi rammebetingelser som gjør at private aktører finner det lønnsomt å gå inn med nødvendig kapital som gir avkastning pålang sikt.

Gjelsten kommenterte også ABB og Rom eiendoms fremlagte planer for opprydding på disse eiendommene (pålagt av SFT), og håpet at disse ikke ble godtatt. Det skal ikke i dag være mulig å gjemme tusenvis av tonn med giftig avfall under ett lag med asfalt og bak en spuntvegg. Dette er helt i tråd med hva vi i vannmiljøutvalget også har påpekt i vår uttalelse til disse planene. Det er på tide at vi tar miljøutfordringene på alvor og rydder opp, og ikke etterlater dette til våre etterkommere å gjøre. At det nytter å protestere viser bare det faktum vi nådde frem med store deler av vår protest på Drammen havns planer for ”vedlikeholds muddring” i Strømsø løpet.

Bjørn Rune Gjelsten overrakte før han hastet videre til møte i Oslo, Drammens Sportsfiskere store og meget verdifulle gaver som vi kunne bruke til utlodding, og som han sa: ”Nå må dere virkelig gjøre det slik at kassereren smiler fra ører til øre ”. Vi ble overrakt 2 laksestenger av ypperste klasse, og en ”fluesnelle” som det ikke er mulig å få kjøpt i Norge i dag. Videre fikk vi 2 fluebokser med noen av hans favorittfluer, og til slutt 2 klenodier, 1 laksesnelle og 1 ørretsnelle som begge var over 100 år gamle, og som begge hadde originalt snøre. Disse var kjøpt opp av en samler i London, og har hver for seg en samlerverdi som nærmest er uvurderlig. Han anmodet oss til å gjøre mest mulig penger ut av disse gavene til beste for foreningen. Drammen Sportsfiskere takker Bjørn Rune Gjelsten for et flott foredrag og flotte gaver, som vi skal forvalte etter beste evne.